Risiko ved omorganisering og flytting

Reorganisering og flytting

Omorganiseringer og flytteprosesser fjerner ofte fokus fra det normale og systematiske HMS-arbeidet i virksomheter. Slike flytte- og omorganiseringsprosesser kan være kompliserte prosesser og kan innebære:

-       Flytting av produksjonsmaskiner og utstyr

-       Flytting av lager og lagerbeholdninger

-       Flytting av sensitivt elektronisk utstyr

-       Flytting av pasienter

-       Tunge løft

-       Midlertidige fravikelse av hygienebarrierer

 

Mange virksomheter ser på flytting til nye lokaler som et ”gode”, men er det alltid slik?

Alle som har vært med på flytteprosesser vet at det er utfordringer i disse ”godene”. Noen av disse utfordringene i HMS-arbeidet er:

  • Enhver endring skaper usikkerhet hos de ansatte, og usikkerhet øker sannsynligheten for at feil man ellers ikke gjør oppstår.
  • Nye lokaler, systemer og prosesser krever både opplæring og en innføringsperiode.
  • Nye lokaler har alltid feil og mangler i forhold til de prosesser og arbeidsoppgaver som skal utføres.
  • Medarbeidere som skal utføre viktige driftsoppgaver i de nye lokalene har sjelden blitt tatt med i utforming og tilrettelegging av lokalene.
  • Kontakter og montasjer passer ikke helt til bruken av lokalene, og mange midlertidige tilpassinger må gjøres.
  • Selve flyttingen av materiell og utstyr er nye og kanskje ukjente oppgaver, særlig der virksomhetens egne ansatte utfører oppgavene.

Alle disse forholdene tilsier at risikoforholdene i virksomheten øker i en slik prosess. Flytteprosesser bør derfor sikres ved at man gjennomfører en risikovurdering før man starter. En slik risikovurdering må dekke alle fasene i flyttingen fra avvikling av eksisterende drift og til man er operativ fra nye lokaler.

Nivå av risikovurdering HMS

Risikomatrise - Konsekvens og sannsynlighet

Hvor skal man legge lista i en risikovurdering? Et utfordrende spørsmål i seg selv. Hvis man ikke vet svaret på dette spørsmålet, kan det være greit å gjøre seg noen betraktninger først. En start kan være å besvare følgende spørsmål:

  1. Hvilke lover gjelder for min virksomhet?
  2. Hvilke skader har jeg hatt i min virksomhet?
  3. Hva er typiske skader/ uønskede hendelser som kan oppstå i min virksomhet?
  4. Hva er konsekvensene av uønskede hendelser og hvor ofte vil de oppstå?
  5. Hva er akseptabel risiko i min virksomhet og kan jeg dele inn risikoen i ulike nivåer for akseptabel risiko?

Når man så besvarer disse spørsmålene, har man skaffet seg en første oversikt over risikoen i organisasjonen. Svarene på de tre første spørsmålene vil være ren informasjon som kan brukes som en direkte input i en risikovurdering.

For de siste to punktene vil det imidlertid raskt dukke opp utfordringer knyttet til manglende systematisering og begrepsapparat. For å kunne sammenligne ulike risikoer, vil det dermed ofte oppstå et behov for å definere ulike nivåer for konsekvens og sannsynlighet. Det er dette som vil utgjøre akseptabel risiko.

Akseptabel risiko er den risikoen du godtar/ setter for ulike nivåer i din organisasjon. Grunnen til at man vektlegger å definere akseptabel risiko, er at det nettopp er denne akseptable risikoen man vurderer ulike risikoer opp i mot, altså hvor ”farlige” ulike risikoer er. Man har da begynt å definere et begrepsapparat.

Hvor man setter selve verdien på ulike nivåer for konsekvens og sannsynlighet avhenger bl.a. av type virksomhet og organisasjon. Det gjelder altså å sette passende nivåer og intervaller mellom dem for din virksomhet.

Hvor mange nivåer (av konsekvens og sannsynlighet) man vil ha er også av betydning. Avhengig av risikobildet og ambisjonsnivå, kan man velge både 2, 3, 4, 5 eller flere nivåer.

Eksempel: I en risikovurdering med 3 nivåer, kan konsekvensen settes til UFARLIG, KATASTROFAL eller FARLIG, MEN AKSEPTABEL, mens sannsynligheten settes til SJELDEN eller HYPPIG eller HAR/ KAN OPPSTÅ. Se tabellen under.

Flere nivåer vil gi en mer finmasket risikovurdering, og ofte vil et minimum med 3 nivåer gi en mer nyansert fremstilling av risikoene.

Fortsatt vanskelig å finne sine nivåer for akseptabel risiko? Vel, det er noen andre betraktninger man også kan se nærmere på. Still deg selv følgende spørsmål:
Er nivåene i den akseptable risikoen satt ut i fra konkrete ledelse- og HMS-mål?
Hvor skal vi sette verdiene av nivåene for å skille mellom hva som er ufarlig, katastrofalt og hva som ligger midt i mellom disse for vår bedrift?

Vi går ikke nærmere inn på risikovurderingen i denne omgang, artikkelen er kun ment å omtale ulike nivåer til kriterier for bestemmelse av risiko.